Krydras Chipotle Adobo

Historie og opprinnelse av adobo

Opprinnelig ble adobo utviklet som en måte å konservere kjøtt i lengre tid. Det var en vanlig praksis blant spanske soldater som seilte på lange sjøreiser, da det var nødvendig å ha konserverte matvarer som kunne vare i flere uker eller måneder uten å ødelegges. Adobo, som betyr “marinade” på spansk, ble brukt til å marinere kjøtt i en blanding av eddik, krydder og urter, som hjalp til med å bevare kjøttet og gi det en rik og krydret smak.

Etter hvert som adobo-teknikken ble eksportert til Amerika, ble den også adoptert og tilpasset av de lokale innfødte kulturene i ulike regioner, og det oppsto ulike varianter av adobo med lokale krydder, urter og råvarer. Dette beriket mangfoldet av adobo-varianter og ga opphav til forskjellige regionale adobo-stiler, spesielt i Mexico.

Adobo i spansk og meksikansk matlaging

I spansk matlaging er adobo kjent for å være en metode for å marinere kjøtt, spesielt svinekjøtt og storfekjøtt. Det består vanligvis av en blanding av eddik, knuste hvitløksfedd og ulike krydder som spisskummen, oregano, pepper og laurbærblader. Eddik fungerer som et naturlig konserveringsmiddel ved å skape et surt miljø som hemmer veksten av mikroorganismer, samtidig som det også bidrar til å gjøre kjøttet mørt.

I meksikansk matlaging er adobo også en populær metode for konservering og krydring av kjøtt, spesielt svinekjøtt eller storfekjøtt. Den meksikanske adobo ligner på en lett mole-saus, eller i form av en krydderblanding, og inneholder vanligvis ulike krydder, eddik og tørkede chilier som ancho, guajillo eller pasilla, som gir den sin karakteristiske smak og varme. Inkluderingen av tørkede chilier er den viktigste forskjellen mellom meksikansk adobo og adobo fra andre land. Avhengig av oppskriften, brukes meksikansk adobo til å marinere eller krydre kjøtt.